Som en fan av The Daily Show med John Stewart (den internasjonale versjonen kan sees i helgene på CNN International), har jeg lenge ventet på den mye omtalte spinoff’en med The Daily Shows faste korrespondent Stephen Colbert. Og nå har programmet endelig begynt: The Colbert Report hadde premiere den 17.oktober. Og allerede har dette blitt det nye humorprogrammet for meg. Showet er en klar parodi på “nyhetsprogrammer” som The O?Reilly Factor (Fox news).
Både selve oppbyggingen av programmet, scenekulissene, grafikken (ultranasjonalistiske element som vaiende flagg, flyvende ørner, og fryktskapende elementer), trommemusikken og ikke minst den veldige egosentriske programlederen med de så veldig dårlige skjulte subjektive meningene; har gjort dette programmet til en klar hit for meg etter allerede en uke
“Like any good newsman, I believe that if you’re not scared, I’m not doing my job,” Colbert noted early in his newscast, as he stared into the camera with the righteous certainty of a man unconfused by the facts. “There’s a whole big world to fix,” he said. “There’s nothing to fear but fear itself. I’ll change that.”
Faste elementer: The tonights word (wørd). Inbox: Hvor seerne kan sende inn epost til programlederen. Naturligvis blir bare de positive og hyllende epostene lest (Dear Stephen you are great!). Intervju med en kjendis: Vanligvis på late night programmene kommer gjesten gående inn til programlederen mens publikum klapper. Men her er det, i stil med denne programleders type egosentrisme, programlederen som går til gjesten som sitter skjult i mørket mens publikum klapper til programlederen. Lyset kommer på gjesten først når Colbert kommer frem til ham. Og ikke minst Colberts versjon av O’Reillys Talking points.
Programmet har da også fått gode kritikker i USA:
“The Colbert Report” joined Comedy Central’s lineup on Monday at 11:30 p.m., and it was an auspicious debut. The show, starring “Daily Show” regular Stephen Colbert, could turn out to be a strong follow-up to Stewart’s more conventional half-hour, forming a late-night hour that creeps from the sardonic into the fully warped. While Stewart keeps one foot on Earth and rolls his eyes skyward, Colbert skyrockets into absurdity as an out-and-out parody of a celebrity commentator. With his blowhard vocal pattern and patriotic pretenses, he’s a living, breathing caricature of Bill O’Reilly. Indeed, while “The Daily Show” goofs on the news itself, “The Colbert Report” is a goof on journalism and its big egos. Early in the first episode, Colbert (pronounced Col-bare; the show is called “The Col-bare Re-pore”) announces that he’s not aiming to form his opinions from truth. He declares that he’s tired of fact, that he plans to speak from the heart. (On the screen behind him: “Head bad, heart good.”) His philosophy is an extension of the “No-Fact Zone” segments he has done on “The Daily Show,” and he presents it with his usual Swiftian irony, marching further and further toward outrageous conclusions.(Kilde: http://www.detnews.com/2005/screens/0510/20/0ent-355198.htm.
Andre artikler om The Colbert Report: - The Colbert Report masterful at portraying absurdity of the news- Make Way for Colbert’s Brilliant Report .
Håper bare at en norsk kanal snart begynner å sende disse to programmene.
Offisiell side : http://www.comedycentral.com/shows/the_colbert_report/index.jhtml.Fan side (med episode recap): http://www.colbertnation.com/colbertnation/