Har nå skrevet ferdig min oppgave om Weltrons radio “Space Ball 2001″ under emnet “Designhistorie. Fra 1905 – 2005: Tingenes århundre”.

Les oppgaven min her som .pdf-fil: http://www.rosten.org/ole/pdf/designhistorie_oles_oppgave_pdf.pdf .

Har nå skrevet ferdig min oppgave om Weltrons radio “Space Ball 2001″ under emnet “Designhistorie. Fra 1905 – 2005: Tingenes århundre”.

Les oppgaven min her som .pdf-fil: http://www.rosten.org/ole/pdf/designhistorie_oles_oppgave_pdf.pdf .

Da var altså vinterferien over: Hva har jeg så gjort? Ikke så mye egentlig
Vært en tur på Otta.

Utsikt fra Kina’n på Otta-tunet. Når skal de få gjort noe med den gamle Shell-tomta? Begynner å se ut som en Ghetto nå… maling faller av. Eneste som mangler er tagginga… hmm hva var poenget med å kjøpe det uten å bruke det til noe?

Vita-familien
Ekstra Bladet forteller i dag at amerikanske forskere har oppdaget sjimpanser som jager øreaper med spyd. Denne jakten skal foregå i den vestafrikanske staten Senegal.
Dermed har forskerne dokumentert at sjimpansene er menneskets tetteste slektninger; som ikke bare bruker redskaper for å knuse nøtter og til å fiske opp termitter fra en termittstein. Sjimpansene bruker i tillegg trespyd til å jage øreaper; for så å spise dem.
I følge avisen er det hunsjimpansene som bruker spydene: Hansjimpansene i flokken av sjimpanser brukte ikke spyd. Dette skal skyldes at de med så sterk, rå makt er i stand til å få tak i mat og slå ihjel øreapene; uten å bruke våpen.
Nettavisen har i dag en interessant artikkel om hva Siv Jensen tok opp på talestolen i dag hos Fremskrittspartiet:
- Vanlige folk som har lyst til å gå på kunstutstilling kan ikke nyte det fordi de føler at de må bruke den rette sjargongen. Hvis de ikke liker ett bilde føler de at de må begrunne det med den rette sjargongen. Jeg vil si æsj, sa Jensen til stor applaus fra salen.
- Folk må kunne gå på kunstutstilling uten å måtte tilpasse seg en elitistisk måte å tenke på, mener Frp-formann Siv Jensen. Jensen gikk til frontalangrep på det hun mener er de rødgrønnes elitetekning på partiets landstyremøte i Oslo lørdag. Det var dette hun illustrerte ved blant annet med å fortelle hvordan hun føler seg når hun går på kunstutstillinger.

Videre tok Jensen for seg det tåpelige åpne- og låsetidene som butikkene nå må forholde seg til:
- Jeg lurer på om noen fra de rødgrønne har gjort noe så nedlatende som å bevege seg inn på Bunnpris på en søndag. Nå skal de diskutere om det er OK at hagesentrene er åpne på søndager. De kan tillate at sentrene selger blomster, men ikke hageslanger, det vil jo være å ta litt for mye av på en søndag.
Ja, tiden for Brustad-buas fall er overmoden …
Les mer hos Nettavisen på http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article911926.ece.
Tenkte jeg skulle dele mine stats så langt for måneden februar 2007:

Hvorfor skal jeg dele dem? Jo, selvsagt fordi: Det er min artikkel om mine små favorittdyr som topper listen; for denne måneden som for de siste månedene. He he… kult
For de som ikke har sett dem: Her er artiklene:
http://rosten.org/ole/article.php?story=20061106000141104
http://rosten.org/ole/article.php?story=20061112225355988.
Tok og re-installerte Canal Digital-boksen her på Otta. Og fant da til min store glede en ny kanal; eller rettere sagt gjensyn med en svært så savnet kanal: Nemmelig The History Channel. (De sendte jo tidligere fra ViaSat-platformen; helt til ViaSat tvang dem ut da de selv lanserte den tåpelige ViaSat History).
Jeg har derfor i flere dager nå hatt gleden av å følge The History Channels programmer. Topp, kvalitets dokumentarer omkring historiske hendelser som Den andre verdenskrigs slutt i Stillehavet: The last weeks for WW2 (aktuelt nå i forbindels med Clint Eastwoods filmer “Flags of our fathers” / “Letters from Iwo Jima”); og flere dokumentarer omkring Nazistene (blant annet om deres spioner og indoktrineringsprogram).

Programstilen til kanalen er med særlig vekt på militær historie (særlig 2. verdenskrig), middelalderhistorie, og historie fra det 17.-, 18.- og 19-århundre. I tillegg til moderne maskiner (så et glimrende program om hvordan man flytter store maskiner som romferjer og skip som de til musikken “I like to move it.. move it” kalte The Mega Movers); hendelser og historiske biografier.
Det er bare så synd at jeg ikke har denne kanalen på Lillestrøm
Les mer om kanalen på http://en.wikipedia.org/wiki/The_History_Channel.
Ser ut til at det endelig går mot slutten for domene-registrereren Registerfly.
Det var hos Registerfly jeg kjøpte mitt første domene (egentlig ikke helt riktig; mitt første var jo ojrosten.com hos NameZero; men det var gratis…). Og grunnen til at jeg i sin tid valgte Registerfly var prisene: Kun 9,99 dollars (og enda billigere med deres tilbuds spesialer). Dette var rundt årtusen-skiftet. Og vanligvis lå prisene 2 til 3 ganger høyere. Og her i Norge: Til og med enda høyere. Mitt første domene der var b3b.net.
Registerfly hadde mange gratis-funksjoner: Vi kunne enkelt og greit skifte DNS / WhoIS settingene. Og i tillegg var alt inkludert i prisen; ikke slik som hos andre at man måtte betale for alle tilleggstjenestene. Og lenge var alt bare fryd.
Men etter hvert begynte jeg å forstå hvilket selskap dette egentlig var: Når jeg skulle renew domenet mitt tok de plutselig og trakk to ganger på kredittkortet mitt. Ikke store summene (under 20 dollars tror jeg); og når jeg skrev til deres support fikk jeg etter en tid pengene tilbake.
Men videre oppdaget jeg flere ting som skurret: Skjermbildet hengte seg opp flere ganger; fikk ikke oppdatert tingene jeg skulle. Og ting som jeg hadde oppdatert gikk på mystisk vis tilbake til hvordan settingene var før. Det tok også stadig lengre tid å få svar / hjelp fra kundeservice. Flere ganger fikk jeg ikke engang svar overhodet.
Så var det det med at domener forsvant fra min konto: Dette var vel i fjor på denne tiden: Plutselig da jeg logget meg inn hos Registerfly fant jeg at ojr.biz var borte fra min konto. Etter mye om og men fikk jeg domenet til slutt tilbake i min konto. Jeg begynte da for alvor å forstå hvilket selskap dette var.
Og gjør man et søk på Google på Registerfly finner man side opp og side med med misfornøyde kunder. Memo to myself: Husk å google før du kjøper
Og i fjor, rundt påsketider, begynte jeg den “store” utmarsjen av mine domener fra Registerfly til Dynadot.com (bra domeneselskap med personlig support; anbefales på det sterkeste). Og det var da for allvor Registerfly viste sitt sanne jeg. Flyttingen ble på alle måter forsøkt sabbotert fra Registerflys side: På mitt hoveddomene (dengangen) Rosten.info satte de inn en eller annen slags domain-lock som gjorde at jeg ikke fikk flyttet det (Status:CLIENT TRANSFER PROHIBITED). Men på sommeren hadde jeg klart å få flyttet alle mine domener; alle utenom Rosten.info.
Men jeg gav ikke opp å få kontrollen tilbake over Rosten.info: Og i høst klarte jeg tilslutt å få tak i en kunde-konsulent som lot seg overtale til å låse opp mitt domene. Og Rosten.info er nå trygg hos Dynadot.
Nå på nyåret har horror-historiene rundt Registerfly bare vokst i omfang: På siden Registerflies.com har misfornøyde kunder av selskapet samlet seg: Og ting tyder nå på at selskapet holder på å gå ned. Stadig flere tidligere ansatte / folk med kjenskap til selskapet og dets ledelse står nå frem og forteller om horror-tilstandene i Registerfly. Til og med de ansatte får ikke sin lønn; og naturlig nok slutter de.
Registerfly ble startet av partnerne Kevin og John i New Jersey, USA. Opp gjennom tiden siden de startet selskapet skal det ha vært John som har hatt mer ansvaret for kundene og dets behov; mens Kevis har vært mer i bakgrunnen og holdt seg til det tekniske. Problemer og krangler dem i mellom har vært stadige: Og bare økt og økt frem til nå på på nyåret da John gikk til retten for å kaste Kevin ut fra selskapet. Mens ryktene vil ha det til at Kevin skal ha svart ved bevisst å ha ødelagt for selskapet (ved blant annet å låse domener og legge inn bugs i Registerflys kontrollpanel). I tillegg er det snakk om at Kevin skal ha tappet selskapet for store pengesummer over lang tid; slik at det er på vei over: Mannen skal, igjen i følge ryktene, ha sin egen Penthouse leilighet i Miami betalt med pengene; samt brukt pengene til “escorte-tjenester”. Kanskje ikke så rart at den seriøse eieren av selskapet ønsker å bryte all kontakt med ham?
Men samtidig er mange domener til kunder løst: Slik at folk ikke får flyktet med sine domener. Og kundeservice-folkene skal vist være forhindret fra å hjelpe; rett og slett fordi de også er utestengt fra sine systemer.
Hmmm… glad jeg tok utmarsjen i 2006 må jeg si… Men jeg må si det er skremmende at ICANN (den internasjonale organisasjonen som har ansvaret for domener i verden); bare toer sine hender og nekter helt å gripe inn for å hjelpe Registerflys 900 000 kunder med sine 2 millioner domener…
Les mer om historien til Registerfly på http://registerflies.com/registerfly-the-real-deal-not-safe-6.html.
Var i går på studietur til Kunstindustrimuseet i Oslo i forbindelse med mine studier ved Høgskolen i Oslo. Vi fikk der en guidet tur gjennom utstillingen Design og kunsthåndverk 1905-2005. Utstillingen er bygd opp omkring en hovedlinje som viser modernismens utvikling gjennom ulike faser; fra 1800-tallets reformer innenfor design og kunsthåndverk, gjennom Art Deco, funksjonalisme, Scandinavian Design, popmodernisme og frem til postmodernismen.

Hele gruppen.
Etterpå fikk vi i oppgave å velge oss ut en gjenstand: Og skrive en kort oppgave om gjenstanden; hvor man også skulle sette den inn i design-historisk sammenheng. Jeg valgte meg denne radioen. Tydelig inspirert av romfartstidens tidlig 1970-tall:


Morten og meg tar notater til oppgaven.
Alle foto: Anni. Takk for at du tok bilder for meg
)
Ble i går kveld ferdig med Laurence Rees’ bok “Nazistene”. Laurence Rees jobber i BBC som “Creative Director of History Programs”. Han har også hatt ansvaret for kvalitetsserier som “Auschwitz: The Nazis and the ‘Final Solution’”, War of the Century” og “The Nazis: A Warning from History”. Men mitt første møte med Rees dokumentarer var hans serie “We Have Ways of Making You Think” hvor han blant annet så på hvordan Goebbels brukte sin propaganda for å få med folket.
Som i sine tv-programmer er også boken velskrevet og grundig dokumentert; ved at Rees og hans team har intervjuet mange øyenvitner som på ulike måter har vært vitner. Men det som er interessant er også at Rees har klart å få i tale folk som vanligvis ikke har villet snakke så mye om sin fortid: For eksempel personer som var med i SS og jødeutryddelsen. Rees har også brukt kildene som har blitt tilgjengelige i den senere tid i de tidligere østblokk-landene på en veldig fin måte. Ikke minst gir boken en bedre forståelse av hva som faktisk skjedde på Østfronten; og på hvorfor det ble som det ble. Dette, sammen med en velskrevet og nøytral holdning til saken, gjør det til en av de beste bøkene jeg har lest om emnet Nazistene / Den andre verdenskrig.

Skremmende er det også å lese om hvordan “bakteppet” var i toppledelsen i det nazistiske Tyskland. Mang en illusjoner brast da jeg leste boken: Ikke minst om det at jeg alltid har trodd at det nazistiske riket var velstyrt og velregulert. Rees viser i sin forskning hvordan det egentlig var der : Blant annet at også i starten på den nazistiske tiden var det kaoset i styringen av landet; som tyskerne også så på slutten av krigen. Ikke minst Hitler var med på å opprettholde dette kaoset ved at han var en mann som sjelden likte å gi detaljerte beskjeder; så de under ham måtte nærmest tolke seg til hvordan Føreren ville ha det gjort. Boken viser blant annet hvordan det i starten på krigen i Øst medførte at jødenes skjebne ble ulik i og med at ulike ledere av ulike deler av områdene i Øst tolket Hitlers meninger ulikt.
Intervju med folk som var til stede er med på å krydre hele fortellingen. Og Rees er flink til å veie opp også disse intervjuene ved at han forsøker å gi begge sidene av saken et øyenvitne.
I boka gjør Rees et forsøk på å trenge inn i nazismens natur, og finne ut hvorfor nazistene og deres allierte handlet som de gjorde. Forfatteren mener at deres støtte til det tredje rike henger sammen med følelser og tro fremfor rasjonelle tanker, og peker på kvasireligiøse aspekter ved nazismen. Han viser også til den historiske konteksten, og Hitlers usedvanlige personlighet. Han visste å tone ned prosaisk politikk, og spilte bevisst på tyskernes følelser av ydmykelse og nederlag i kjølvannet av oppgjøret etter 1. verdenskrig. Han appellerte til deres lengsel etter oppreisning, nasjonal stolthet og ønske om å skyve skylden for katastrofene som hadde rammet dem over på andre.
Boken gir oss den sterke og rystende historien om Det tredje rikets vekst og fall. Kjernen i boken er øyenvitneskildringer av Hitlers regime fra de som opplevde nazitiden i Tyskland. Rees’ bok er beskrevet som et nybrottsarbeid når det gjelder vår forståelse av nazitiden, og går rett inn til kjernen av de vanskeligste spørsmålene angående det som skjedde i Tyskland i årene før og under annen verdenskrig. Rees viser oss et skremmende, og for mange overraskende, bilde: nemlig en massiv tysk frivillighet og en utbredt trivsel under naziregimet på 1930-tallet. Gjennom mer enn 15 år har Rees opparbeidet seg en enestående innsikt i nazismens vesen. Denne kunnskapen har han benyttet til å lage sine prisbelønnede fjernsynsserier; og nå også i denne boken.
Terningkast:
Kom over denne på http://www.blogging.no/blog.php/vemhagen :
