Ble i går kveld ferdig med Laurence Rees’ bok “Nazistene”. Laurence Rees jobber i BBC som “Creative Director of History Programs”. Han har også hatt ansvaret for kvalitetsserier som “Auschwitz: The Nazis and the ‘Final Solution’”, War of the Century” og “The Nazis: A Warning from History”. Men mitt første møte med Rees dokumentarer var hans serie “We Have Ways of Making You Think” hvor han blant annet så på hvordan Goebbels brukte sin propaganda for å få med folket.
Som i sine tv-programmer er også boken velskrevet og grundig dokumentert; ved at Rees og hans team har intervjuet mange øyenvitner som på ulike måter har vært vitner. Men det som er interessant er også at Rees har klart å få i tale folk som vanligvis ikke har villet snakke så mye om sin fortid: For eksempel personer som var med i SS og jødeutryddelsen. Rees har også brukt kildene som har blitt tilgjengelige i den senere tid i de tidligere østblokk-landene på en veldig fin måte. Ikke minst gir boken en bedre forståelse av hva som faktisk skjedde på Østfronten; og på hvorfor det ble som det ble. Dette, sammen med en velskrevet og nøytral holdning til saken, gjør det til en av de beste bøkene jeg har lest om emnet Nazistene / Den andre verdenskrig.
Skremmende er det også å lese om hvordan “bakteppet” var i toppledelsen i det nazistiske Tyskland. Mang en illusjoner brast da jeg leste boken: Ikke minst om det at jeg alltid har trodd at det nazistiske riket var velstyrt og velregulert. Rees viser i sin forskning hvordan det egentlig var der : Blant annet at også i starten på den nazistiske tiden var det kaoset i styringen av landet; som tyskerne også så på slutten av krigen. Ikke minst Hitler var med på å opprettholde dette kaoset ved at han var en mann som sjelden likte å gi detaljerte beskjeder; så de under ham måtte nærmest tolke seg til hvordan Føreren ville ha det gjort. Boken viser blant annet hvordan det i starten på krigen i Øst medførte at jødenes skjebne ble ulik i og med at ulike ledere av ulike deler av områdene i Øst tolket Hitlers meninger ulikt.
Intervju med folk som var til stede er med på å krydre hele fortellingen. Og Rees er flink til å veie opp også disse intervjuene ved at han forsøker å gi begge sidene av saken et øyenvitne.
I boka gjør Rees et forsøk på å trenge inn i nazismens natur, og finne ut hvorfor nazistene og deres allierte handlet som de gjorde. Forfatteren mener at deres støtte til det tredje rike henger sammen med følelser og tro fremfor rasjonelle tanker, og peker på kvasireligiøse aspekter ved nazismen. Han viser også til den historiske konteksten, og Hitlers usedvanlige personlighet. Han visste å tone ned prosaisk politikk, og spilte bevisst på tyskernes følelser av ydmykelse og nederlag i kjølvannet av oppgjøret etter 1. verdenskrig. Han appellerte til deres lengsel etter oppreisning, nasjonal stolthet og ønske om å skyve skylden for katastrofene som hadde rammet dem over på andre.
Boken gir oss den sterke og rystende historien om Det tredje rikets vekst og fall. Kjernen i boken er øyenvitneskildringer av Hitlers regime fra de som opplevde nazitiden i Tyskland. Rees’ bok er beskrevet som et nybrottsarbeid når det gjelder vår forståelse av nazitiden, og går rett inn til kjernen av de vanskeligste spørsmålene angående det som skjedde i Tyskland i årene før og under annen verdenskrig. Rees viser oss et skremmende, og for mange overraskende, bilde: nemlig en massiv tysk frivillighet og en utbredt trivsel under naziregimet på 1930-tallet. Gjennom mer enn 15 år har Rees opparbeidet seg en enestående innsikt i nazismens vesen. Denne kunnskapen har han benyttet til å lage sine prisbelønnede fjernsynsserier; og nå også i denne boken.
Terningkast: 
