Langfredag. Vanligvis en kjedelig helligdag. Men dagen i dag ble likevel interessant i og med at jeg bestemte meg for å ta en ekspedisjon ut til provinsen; og besøke herr Fossen: Det var altså tid for nok en av mine “Expedition Vågå”.
Jeg reiste med Gudbrandsdalekspressen. Hadde en veldig hyggelig busssjåfør. Bare så synd at jeg var den eneste passasjeren han hadde. Lite folk som drar på slike helligdager…
Herr Fossen hjalp meg å finne litteratur til min eksasmensoppgave om animasjon fra hans rikholdige samling av faglitteratur:
Deretter drakk vi kaffe og spiste snipper mens vi så på filmen “Soldier of Orange”:
En film om WW2 som jeg ikke tidligere hadde sett. Og det viste seg også at dette var en god, klassisk krigsfilm: Med alle de klassiske elementene i seg. Hjemmefronten. Kontakt med London. Nazister med mottiltak. En overløper som selvsagt møter døden helt til slutt. Kvinner som kun er med i filmen fordi de er kvinner. Nazister som er så slemme; så slemme. Og selvsagt en helt som kun er så god; så god. Men det er alltid like interessant å se krigsfilmer jeg ikke har sett tidligere; derfor ble det en fin forestilling hos herr Fossen 
Jeg må si at Vågåmo har blitt enda mer folketomt og dystert etter at riksveien ble lagt utenom sentrum. På veien ned fra herr Fossen til buss-stoppen så jeg knapt noen biler passere meg. Og ikke et eneste menneske. Ja, ja… man kan nok kanskje innvende at de fleste kanskje oppholdt seg innendørs (eller var på fjellet). Ute var det i alle fall vind med storm styrke. På bildene kan det kanskje se ut som om det er sol og varmt: Men fra nord kom det en svært så kald vind.
Som middag spiste jeg en ordentlig god hamburger med ost på Shell-stasjonen. Og da snakker jeg om en skikkelig hamburger; ikke disse halvkokte kebab-smakende burgerne man får på sjappene nede på Lillestrøm. Shellburgeren i Vågåmo anbefales .
Så stod jeg da der i vinden og ventet på bussen. Kaldt som bare det. De har visst brukt mye penger på å sette opp alle disse steinene som skulpturer her og der, men å bruke litt penger på en benk eller alller helst kanskje et leskur; nei det er kanskje for urbant for disse vagværene? Kaldt var det i alle fall å vente på bussen i Vågåmo. Men tilslutt kom da “Bergen-Trondheim”. Heller ikke mange folk på denne.
Min Expedition var da til veis ende. Det hadde vært en fin ekspedisjon også denne gangen. Men som alltid er det godt å komme tilbake til Otta – og kjenne den varme kveldssolen fra vest
