Var i ettermiddag og så på “The Simpsons Movie”: Den lenge ventede filmen om den kjente kjernefamilien fra Springfield.
Som i tv-episodene er det ikke nødvendigvis selve hovedhandlingen som gjør at man hver uke benker seg ned foran tv’en: Men alle småepisodene, øyeblikkene, referansene og stikkene. Det er det som gjør det nesten umulig å referere en episode: Samme hva man sier blir det liksom så mye man ikke får fortalt.
Og slik var det selvsagt også med denne filmen.
Og jeg er glad jeg så den på kino; selv om noe av opplevelsen ble ødelagt av alle disse småfolkene som kom på kinoen under den tro at de skulle se en tradisjonell familievennlig animasjonsfilm. Du vet … en slik Pixar-suppe… 
Men jeg gleder meg til DVD’en kommer. Skal da sette meg ned og kose meg med kommentarsporet (samt se den en gang med norsk lydspor). For er det noe gjengen bak The Simpsons kan; så er det å gi publikum (fansen) gode og utfyllende kommentarspor.
Terning: En sterk 
