OlesVerden

Må si jeg blir mer forvirret enn klok etter å ha tatt nettavisenes “Hvilket politisk parti er du lik” i dag… fra FrP til RV. En ting er i alle fall sikkert: Skal ikke stemme på noen av disse ekstremistiske partiene!

I helga har vi hatt besøk fra USA her på Otta. Det var to ektepar fra Minnesota i USA, med norske aner. Vi kom i kontakt gjennom internett; ved at de tok kontakt med meg etter å ha søkt etter en “Ole Rosten” fra 1850-tallet fra Rosten i Gudbrandsdalen. Min slekt kommer jo derfra. Og alle fire viste seg å være svært så trivelige. Det har vært en spennende helg, hvor vi alle har lært mye; både om Norge og USA. Det var Chuck (opprinnelig fra Rostløkken i Rosten) og hans kone Carma; som reiste gjennom Sør-Norge med Hal og Pam.

Her spiser vi middag. Min far ordna det slik at vi fikk komme til Jetta kro på Dovre (selv etter stengetid); og vertinnen sørget for et veldig imponerende middagsbord med både spekemat og rømmegrøt. Til dessert fikk serverte hun oss heimelågå Rømmebrød og kaffe. Et fint og vellykket kro-besøk

Lørdag besøkte vi flere steder i nærområdet. Blant annet Jørundgård og statuen av Kristin Lavransdatter.

Vi kommer nok til å holde kontakten

Har laget meg en speil-blogg på WordPress. Dette både fordi jeg da kan lenke direkte i min FaceBook-profil; men også fordi jeg synes det er litt kult å ha en blogg med en helt annen layout. Her er det også mulighet for å kommentere postene

OlesVerden på WordPress finner du på olesverden.wordpress.com .

Var en tur ute ved elvekanten i dag… der vi pleier å gjøre av gress og ugress fra hagen. Fant da til min forundring flere solsikker… midt blant alle brenneslene. Hmm kunne kanskje ha skrevet noe veldig politisk korrekt her om en solsikke midt i ett hav av brennesler og annet ugress … men det er jo ikke helt meg å skrive slikt

Vaffelkongen

Gode vafler – oppskrift fra min mor
2 egg
2 dl vann
3 dl hvetemel
1/4 ts salt
3 dl kremfløte
Pisk sammen egg og vann og bland i melet. La røren svelle; og tilsett den piskete fløten.

Til siste slutt – jeg var Hitlers sekretær . (Bis zur letzten Stunde). Av Traudl Junge.

Dette er Traudl Junges beretning om hennes tid som sekretær for Adolf Hitler fra 1942 frem til hans død i 1945. Junge var 22 år gammel og drømte om en karriere som danserinne da hun tilsynelatende fikk sitt livs sjanse: en jobb som Adolf Hitlers sekretær. Fra 1942 og til Hitlers død maskinskrev hun hans taler, brev og til og med hans private og politiske testamenter – samtidig som hun også deltok i det sosiale livet både i Hitlers hovedkvarter og på landstedet Berghof. Umiddelbart etter krigen skrev Traudl Junge ned sine opplevelser fra kretsen rundt Hitler – helt frem til de siste timene i førerbunkeren i Berlin.

Dette er en av bøkene som var bakgrunnsmaterialet for folkene som lagde “Der Untergang”. Og dette er en av de beste bøkene jeg har lest om emnet. Og det som er så bra er måten hun skriver på: Nesten som dagboksform om de ulike dagligdagse hendelsene i livet rundt Hitler. Det er nesten som man føler at man er til stede. Anbefales virkelig. I filmen “Der Untergang” fokuseres det nesten bare på tiden i bunkeren (1945); mens man i boken også får høre om tiden fra 1942 og helt frem til krigens slutt. Bare så synd at disse delene ikke fikk sin plass i “Der Untergang”.

Boken inneholder også et forord / etterord skrevet av Melissa Møller hvor Møller intervjuer Junge og der vi får vite hennes før – og etterhistorie fra Hitlertiden. Her før man også høre hennes oppgjør med sin tid; samt får vite om hennes vanskelige tid like etter krigen både med hevnlystige russere; og vansker ellers i hennes liv.

Terning: Selvsagt en klar