Har nå lest “Snømannen” av Jo Nesbø: Mitt første møte med politimannen Harry Hole. Og dette skulle vise seg å være et interessant og ikke minst spennede møte: Det er november 2004. Harry Hole begynner å motta anonyme brev – om snømannen. Det er trolig en sammenheng mellom brevene og at Birte Becker er sporløst forsvunnet fra hjemmet på Oslos vestkant. I Beckers hage er det satt opp en snømann, med øynene vendt mot huset. Harry Hole finner Birtes mobiltelefon inni snømannen og skjerfet hennes rundt snømannens hals.
Boken er spennende. Ikke noe tvil om det. Men. Det er et men… cirka midt inni i boka er den rett og slett langtekkelig og litt kjedelig. Men den tar seg godt opp igjen på slutten. Veldig spennende og bra skrevet denne delen. Også spennende hvordan man stadig vekk må skifte sin mistanke om hvem som er morderen.
Terning: En 
