Var i går på forestillingen “Spellemann på taket” sammen med folkene fra Rud. Vi møttes først på Egon på Byporten for middag. Selve forestillingen var på Oslo Nye Teater .
Spellemann på taket (Fiddler on the roof, 1964) regnes av mange som verdens vakreste musikal. Den er i hvert fall en av de mest populære og hyppigst spilte musikaler gjennom tidene, – en klassiker som stadig berører nye generasjoner og representerer det beste innen amerikansk musikktradisjon. I denne versjonen var det Dennis Storhøi som fyller den gigantiske rollen som Tevye, melkemannen med de gifteferdige døtrene.
Spellemann på taket skildrer en brytningstid i Russland i 1905, nærmere bestemt i den lille, jødiske avkroken Anatevka. Lettere forundret og med en sterk motstand blir Tevye vitne til at døtrene mer eller mindre tar kommandoen over sine liv, og insisterer på selv å velge livsledsagere og livsstil. Han henvender seg både til Gud og mennesker for å få hjelp, men den nye tid er vanskelig å stoppe.Et tradisjonsbundet, men sjarmerende og trygt samfunn skildres med overflod av humor, varme og menneskelighet. Vi får innblikk i en kultur som både er eksotisk og gjenkjennelig, og hvor menneskelige lengsler, kulturelle endringer og generasjonsmotsetninger skildres på en måte vi alle føler oss som en del av.
Jødenes tragiske historie blir også godt skildret; da de til slutt blir tvunget på flukt med alle sine eiendeler bare fordi de er jøder.
Alt i alt en fin forestilling: Selv om det til en viss grad var noe vanskelig for meg å se scenen: Jeg satt nemmelig helt øverst og helt bakerst på ballkong høyre.
